Det usmakelige

Roy Jacobsen Forfatter skriver blandt andet:

ESPEN HAAVARDSHOLM har – i fullt alvor – ment at islam ikke skal kunne underkastes kritikk av andre enn muslimer, uansett hvor krenkende man måtte finne islamismens kvinnesyn, dens oppfatning av individets autonomi, demokrati, homofili, fri tale etc.

Vi har hørt kjente antropologer – også i fullt alvor – mene at det er vi i Vesten som mangler kunnskap om mottakeren og ikke mottakeren som mangler innsikt i hva vi egentlig mener med det vi ytrer – sa noen nedlatenhet? Vi har sett norske redaktører sno seg som ormer mellom begrepene angst, informasjonsplikt og anstendighet. Vi har lært at biskop Riksaasen Dahl vil vekke til live blasfemiparagrafen, så det sakrale kan skånes for hån, vi som har vent oss til at er det noen som virkelig tåler en trøkk så er det Gud og himmelens skjønnhet; vi har i all tydelighet sett vår regjering streve med nye og uforutsigbare problemer som vil bli en usvikelig del av vår framtidige hverdag; vi har hørt Hallvard Bakke mene at et titall norske forfattere er rasister fordi de vil forsvare også sine meningsmotstanderes rett til å ytre seg. Vi har av en norsk filmskaper fått høre at rasismeparagrafen må komme til anvendelse, fordi – forsto jeg henne rett – religion er å sammenlikne med genetikk, skjebne, rase, altså de forhold individet selv ikke rår over og derfor ikke kan/bør kritiseres for. Vi har fulgt domprosten i Oslo på hans besynderlige ferd for å be en av verdens mest notoriske jødehatere om unnskyldning – han kaller det «dialog».

VI HAR – en gang for alle? – fått erkjenne at vår venstresidens ønske om å solidarisere seg med den fattige gjerne også medfører et behov for å forsvare den fattiges ideologi, hvor totalitær og inhuman den enn måtte være.

Ordet «krenkelse» er i ferd med å få nytt og politisk innhold, med uant sprengkraft. Vi har i full flombelysning sett konstellasjoner av gammelstalinister, krf-topper og mullaer, vandrende på et teppe av intellektuell korrekthet; og på toppen av det hele en både skjev og interessant blanding av utenomsnakk og taushet fra dem dette burde angå mest av alle: Norsk PEN, Fritt Ord, Forfatterforeningen (minus ti), politikere, forleggere, journalister, akademikere, universiteter og partiet SV, denne herlige hærskare av meningsbærere som ellers aldri svikter oss.

Kommentar: Kunne for såvidt lige så godt være skrevet her i Danmark.

Hele artiklen på Dagbladet.no: http://www.dagbladet.no/kultur/2006/02/18/458193.html