NYE GRENSER. I mange år fikk ikke norske satirikere, humorister og rabulister gjort annet enn å sprenge åpne dører. Men det var før Muhammed-karikaturene. Nå vet vi endelig hvor grensen går. Holder vi oss innenfor, er det greit, trår vi utenfor blir det bråk.
Kunsthistoriker og skribent
TOMMY SØRBØ
TAKK TIL ALLE. Jeg vil på denne måten gjerne få benytte anledning til å takke alle dem som de siste ukene har bidratt til å gjøre norsk satire meningsfull igjen.
Takk til de danske mullaher som etter lang og utrettelig innsats var med på å gjøre Muhammed-karikaturene kjent i muslimske land over hele verden.
Takk til mobben på gatene i Teheran, Damaskus og Gaza som ga nyhetsredaksjonene de spektakulære fjernsynsbildene, og ikke minst, takk til alle de udemokratiske regimene i den islamske verden som på en så effektiv måte greide å utnytte mobbens raseri for å ta oppmerksomheten bort fra egen sosial og politisk undertrykkelse.
Blasfemiparagraf i fullt alvor.
Takk også til de norske muslimene som vil forby religiøs harselas, og en særlig takk til biskop Laila Riksaasen Dahl, som mener vi må lære av muslimenes forhold til det hellige.
I mange år fikk ikke norske satirikere, humorister, tullinger, tøysekopper, narrer, klovner og rabulister gjort stort annet enn å sprenge åpne dører. Siden 1970-tallet har tull og tøys så til de grader behersket samfunnet, at all overskridende kraft ved henholdsvis tullet og/eller tøyset ble borte.
Lite eller ingenting sto på spill, og humoren nærmet seg et seremoniell.
Ja, enda verre: den ble sunn. Den instrumentelle fornuft erobret enda et område, og leger og terapeuter tutet ørene våre fulle med at det å le, stimulerte immunapparatet og økonomien. Kort sagt: det ble meningløst å drive med satire.
Mere: Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1227059.ece
Leave a Reply