Venstreintellektuelle er en trussel mot frihet og sikkerhet

Bruce Bawer, forfatter til ‘While Europe Slept’ skriver: 

Vesten står overfor en krise. Utfordringene er fryktinngytende. Det er ingen ”overraskelse” at altfor mange folk i viktige stillinger nøler med å ta deres del av ansvaret for å forsvare den friheten som gjør det mulig for dem å for eksempel anmelde bøker, undervise historie eller skrive spalter i nyhetsblader. De vil selvfølgelig ikke ta sjanser. De vil ikke gjøre seg ”skitne på hendene”. De vil ikke gjøre det ubehagelig for dem på redaksjonsmøter og middagsselskaper. De vil ikke risikere sine liv. Deres stillhet er forståelig. Men deres vilje til å lyve om, til å demonisere og å fremstille feilaktig de relativt få som våger å stille opp for friheten, kan rett og slett ikke tilgis. Det er skammelig. Det er moralsk forkastelig.

I The American Scholar skrev Thomas Mallon nylig: “Are American writers, artists, and thinkers truly prepared to admit that Islamofascism is a real, and even imminent, threat to everything they are accustomed to thinking, saying, and creating?” (The American Scholar, Spring 2007). Herbjørnsruds innlegg er bare et av talløse kommentarer som gjør det klart at mange skribenter, kunstnere, forfatterne og intellektuelle, både i Nord-Amerika og i Europa, faktisk ikke våger å innrømme at islamofascisme er en reell trussel. Det er mye enklere og tryggere – og bedre for deres rykte og selvbilde – å bakvaske kritikerne av islamofascisme og sende videre de stygge utskjellingene som blir rettet mot dem. Ved å kalle andre for ”rasister” eller ”islamofober” kan man attestere at man selv ikke er rasist eller islamofob. Ved å gjøre det så sier man egentlig til patriarkene og jihadistene ”Han er din fiende – jeg er din venn!”

Mere på Human Rights Service /Limewoody

Be the first to comment

Leave a Reply

Din email adresse vil ikke blive vist offentligt.


*


This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.