En fremtidsvisjon: Muslimene har skylden, for de opptrer på en måte som ber den norske verten om å bli bøddel for å forsvare seg. En ny variant av en muslimsk holocaust er ikke en fjern skygge fra vår virkelighet
I løpet av de ca 20 årene jeg har vært i Norge, har jeg vært den første som skrev om islam som fare for samfunnet og om islamisme som trussel.
Jeg husker fremdeles at det som drev meg til å fortsette å kritisere islam, er et mareritt om Norges framtid som jeg så i horisonten. Dette så jeg etter å ha lest den internasjonale islamistiske bevegelsens planer om framtiden: Jeg leste deres litteratur og fikk innsikt i deres planer og ideologier. Jeg følte at den islamistiske bevegelsen likner på en hær av zombier som marsjerer fra middelalderen, i rad og rekke, sakte, men sikkert, og målet er å overta makten i verden, og i Europa.
Staten støtter islamister: I mellom tiden har islamister og religiøse fanatikere klart å organisere seg og bygge et nettverk hvor de har skaffet seg økonomisk støtte på millioner av kroner fra staten. De religiøse utgjør ikke flertallet i denne muslimske minoritet. Ifølge statistikken, utgjør muslimer som er knyttet til moskeens aktiviteter kun 25% av muslimene i Norge. Men denne religiøse minoriteten er organisert, har støtte fra staten, fra media. Disse religiøse er synlige og ble skapt om til talsmenn for alle muslimer, talsmenn for ateister og sekulære, religionskritikere og konvertitter i dette miljøet. I tillegg dominerer disse fanatikere og islamister innvandrermiljøet. De har et islamiseringsprosjekt i verden, og Europa gir dem større mulighet enn andre kontinenter.
Så skjedde protesten mot Muhammed-karikaturene. Og dette har vært dråpen som fikk Ola Nordmanns beger til å flyte over. For den muslimske minoriteten både i Danmark og Norge spilte en femtekolonnes rolle: De viste lojalitet til al-Qaradawis fatwa om å protestere mot tegningene.
Dette var et overgrep mot et av verdigrunnlagene for det norske samfunnet, – Ytringsfriheten. Den er ikke en selvfølge lenger, den er ikke som før. Ytringsfriheten er snikmyrdet av den muslimske minoriteten. Ikke bare det, men til tross for beklagelsen fra Selbekk, til tross for al-Qaradawis tilgivelse av Norge, demonstrerte om lag ett tusen av den nye muslimske generasjon: De krevde slutt på krenkelse av Profeten og islam, og at blasfemiparagrafen må vekkes til liv.
Jeg var på Karl Johans gate og så på demonstrasjonen. Jeg tenkte at hvis vår integreringspolitikk og medias press på innvandrere til å integrere seg har produsert denne nye muslimske generasjonen, så er Norge tapt.
Jeg så på nordmenns ansikter mens de så på demonstrantene: Ansiktene var uforglemmelige: De uttrykte redsel, frykt, undring, frustrasjon, skuffelse og avsky. Gjestene som ble vel mottatt av Ola og Kari Nordmann, som banket på døra om natten, uten innbydelse, og fikk spandert et gjesterom med varmt måltid, vil dirigere og beordre verten!
Reaksjonene blant nordmenn er ikke begrenset til de som er skeptiske til innvandrere lenger. Ikke blant de høyreekstreme grupper eller de som lider av islamfobi. Frykt for islam er en realitet. Den rammer et stort spekter av samfunnsborgere fra Høyre til Venstre. Reaksjonene har begynt å bli ekstreme. Noen nordmenn betrakter muslimene som en etnisk trussel mot Norges framtid. Slike budskap kunne aldri aksepteres hvis ikke folks misnøye med muslimene har nådd et klimaks. Muslimene har skylden, for de opptrer på en måte som ber den norske verten til å bli bøddel for å forsvare seg. En ny variant av en muslimsk holocaust er ikke en fjern skygge fra vår virkelighet.
Dette vil jeg advare den muslimske minoriteten om.
Vi har ingen immunitet mot en slik mørk skygge hvis muslimene selv ikke akselererer en slags forsoning med nordmenn som planter trygghet, og hvis ikke staten anvender en fungerende integreringspolitikk
Mere på Agderposten
Skrevet af: Walid al-Kubaisi 47 år. Fra Bagdad i Irak. Flyktet fra hjemlandet i 1981 og ankom Norge i 1986, bodde 10 år i Arendal Flyttet til Oslo i 1996. Interesser: Bøker/litteratur/poesi.
Er forfatter, skribent, oversetter og foredragsholder.
Tak til Anker for tippet.
Dr. A. M. Naqawi i det tyske islamiske blad “Morgendämmerung”, nr. 7/8 s.49:
“Sande muslimer forstår sig selv som erobrere. De forlader deres hjemlande for at vinde Europa for Islam. Målet er et islamisk land. Midlet er Jihad, den hellige krig. for at nå målet følges en bestemt strategi: “skridt for skridt”. Udvandring er et fundamentalt pricip i Islam. Udvandring er lig med Jihad, at anstrenge sig sig på Allahs veje…I Islam forlader man hjemlandet for troens skyld, og således er udvandringen ikke kun en pligt, men at være imod udvandringen for troens sag er et forræderi mod det islamiske samfund. “Er Allahs jord ikke vid nok for jer, at I kan udvandre?” (Sura 4.97). De, som tror og udvandrer og med deres gods og med blod kæmper for Allahs sag, indtager den højeste rang hos Allah, og de er det, som vil sejre”(Sura 9.20).