Frankrike er et land hvor en fjerdedel av innbyggerne nyter godt av spesielle ordninger og er garantert sysselsetting. Øverst i dette systemet er klassen av makthavere. De som lykkes ved statlige eliteskoler i en alder av 25 år, mottar livslønn fra staten samt en rekke andre fordeler. Disse fordelene holdes hemmelige.
Staten er bankerott, slik en tidligere statsminister innrømmet, og likevel lever de utvalgte komfortabelt – uten frykt for ledighet eller hva som måtte komme.
Den doble standarden gjelder også rettsvesen og politi, ikke bare på det laveste nivået – den nevnte mangelen på sanksjoner mot kriminaliteten i forstedene versus antall straffedømte og utstrakt politivold mot de gule vestene, men også på det aller høyeste politiske nivået.
Myndighetene mobiliserte nylig nesten 100 politimenn og syv magistrater for å ransake lokalene til det største venstrepartiet i opposisjonen. Høyrepartiet til Marine Le Pen er gjenstand for konstant rettsforfølgelse, og partilederen er til og med blitt innkalt til en psykiatrisk undersøkelse. Samtidig nyter Emmanuel Macron og hans nærmeste en ubetinget rettslig beskyttelse.
Listen av ulovligheter blant mange av presidentenes samarbeidspartnere og venner er lang. Ingen er blitt forstyrret, i verste fall har de fått en ny ministerpost, minst like godt betalt som den forrige.
Advokaten Juan Branco feller en klar dom over de franske makthaverne: «Mens folket viser sin vrede, kan vi slå fast en enkel sannhet: Disse menneskene er ikke korrupte. De er korrupsjonen selv.»
Leave a Reply