Her er oplægget fra VG;
Etter en bokutgivelse, typisk nok, er det nå en høyaktuell debatt på venstresiden hvorvidt venstresiden representerer en sosioøkonomisk overklasse. I følge Klassekampens redaktør er dette verken spesielt relevant eller spesielt treffende. Sosialistisk superstjerne i Norge, blant de innvidde, Magnus Marsdal, sier i Klassekampen at det for Norges del i høyden kan snakkes om en middelklassesosialisme (akkurat som om det gjør påstanden mindre relevant).
Hvis det verken er spesielt sant eller spesielt relevant, hvorfor er da venstresiden over hele Europa så opptatt av å diskutere emnet? Sannheten er at det både er sant og relevant. Etter 1968 ble venstresiden mer eller mindre kuppet av grupper tilhørende de øvre sosioøkonomiske sjikt, hvorpå arbeiderklassen mer eller mindre ble skviset ut av venstresiden.
Så hvorfor er dette et problem, spør en del representanter for middelklassevenstre? -Vel, vi kan jo trekke fram identifiseringfaktoren. Arbeiderklassen tiltrekkes i mindre grad av venstresiden når den ikke finner noe ved venstresiden den kan identifisere seg med. -Vel, vil kanskje en del representanter for middelklassevenstre si, dette er tydeligvis ikke noe problem for høyrepopulistene, som vitterlig tilhører de høyere sosioøkonomiske sjikt, de også. -Nei, det stemmer, og det er akkurat her både forklaringen og problemet ligger.
Problemet er ikke så mye det at venstresidens representanter i all hovedsak tilhører de øvre sosioøkonomiske sjikt. Problemet er at arbeiderklassen i fint liten grad identifiserer seg med de hovedsakene venstresidens middelklasserepresentanter fronter. Og hvorfor skulle de egentlig det? Venstresidens hovedsaker er både av og for middelklassesosialister. Arbeiderklassen tiltrekkes ikke av dette. Jeg vil også gå så langt som å si at det ser ut til at det ei heller er meningen.
Hovedproblemet er at et høyrepopulistisk parti etter modell av Dansk Folkeparti (av venstresiden det mest forhatte politiske partiet i Norden), i vesentlig større grad representerer den etnisk norske arbeiderklassens rasjonelle egeninteresser, enn et hvilket som helst pro-innvandrings-parti på «venstresiden». Og så lenge middelklassevenstre vegrer seg for å stige av sine moralske kjepphester, vil middelklassevenstre oppleve å få stadig mindre oppslutning i den etnisk norske arbeiderklassen.
Følg diskussionen på VG
Vældig underholdende læsning 🙂
Hvis man skal tro på Myten, venstrefløjen fortæller om sig selv. Så startede det hele jo som et projekt, der gik ud på at omfordele samfundsgoderne, fra de der skummede fløden uden at producerede noget, nemlig arbejdsgiverne/kapitalisterne, til de der producerede noget nemlig arbejderne.
I dag må projectet i høj grad siges at være stik modsat. Venstrefløjen er nu fortalere for at de der producere noget, skal understøtte en stadig voksende gruppe af uproduktive.
Venstrefjøjen prøver konstant, at lægge større og større skattebyrder på den arbejdende del af befolkningen. Samtidigt med at de aktivt bestræber sig på at gøre den uproduktive del af befolkningen større, igennem øget vækst i den offentlige sektor, og import af befolkning fra den 3. verden.
Venstrefløjen har overtaget rollen som den hensynsløse kapitalist, fra deres egen myte. Det er ren “Kammerat Napoleon”