Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås vil de anonyme nettdebattantene til livs. Anonymiteten er den enkeltfaktor som bidrar mest til å redusere verdien av nettdebattene, skriver han i en kommentar.
PÅ NETTET har samfunnsdebatten fått en fri, åpen og demokratisk arena. Alle kan ytre seg med samme synlighet og potensielle gjenomslagskraft. Og kanskje viktigst av alt: På nettet er minst et par generasjoner og klasser av nordmenn, som tidligere var totalt usynlige i denne diskusjonen, blitt aktive og engasjerte debattanter.
I ET DEMOKRATISK perspektiv handler det først og fremt om å gjøre terskelen for å delta i samfunnsdebatten så lav som mulig. Å gi sitt bidrag i en debatt som forhåpentligvis gjør deltakerne litt klokere, skal ikke være forbeholdt dem som er så sikre på seg selv og sitt ståsted at de vil gjøre det under fullt navn.
Debattkulturen på avisenes kronikk- og debattsider er preget av manifester og meningsposering. Nettdebattens form er derimot egalitær, muntlig og dynamisk. Man slenger seg med. For mange er anonymiteten en forutsetning for å prøve, og eventuelt feile, i et debattmiljø som dette.
Delvis handler det også om sporbarhet. En meningsytring på nettet under fullt navn kan henge ved opphavsmannen eller -kvinnen i tiår. For en 18-åring som vurderer å ytre seg for første gang i samfunnsdebatten, kan vissheten om dette være nok til å holde seg borte fra tastaturet.
OG DETTE gjelder ikke bare for 18-åringer. I Googles tidsalder kan et signert debattinnlegg på nettet bety en avslått visumsøknad til USA om fem år, eller avslag på en jobbsøknad om ti. Google-effekten fratar oss også et stykke på vei muligheten til å skifte mening underveis i en debatt, fordi den opprinnelige meningsytringen altid vil henge over oss, som en høstveps over et saftglass.
Man kunne nesten mistenke at det Åmås misliker mest av alt, er tanken på en samfunnsdebatt som ikke er styrt av Åmås.
«Å få til gode diskusjoner uten at noen styrer dem, er en illusjon. Alle offentligheter må redigeres for å oppnå kvalitet, representativitet og for å gjøre kresne utvalg i et enormt tilfang», skriver han – med noe som kan minne om forakt for Aftenposten.nos lesere og alle andre som daglig ytrer seg i nettes mange uredigerte debattfora.
En diskusjon uten at noen styrer den? En åpen diskusjon på torget, mellom likestilte, frie borgere, uten redigering og kresent utvalg?
Fri og bevare oss. De gamle grekerne roterer i graven.
Mere på Dagbladet
Kender vi ikke det herhjemme fra? Og i endnu højere grad i Sverige. De politisk korrekte og venstrefløjen bryder sig ikke om smagsdommere, bortset fra, at meninger vil de meget gerne være smagsdommere overfor.
Smid først alle voldsmændene ud.
Så kan vi tales ved sidenhen.
falkeøje
Modsvaret til Knut Olav Åmås fra Dagbladets side, i hvert fald det du har gengivet her var meget flot formuleret, og fremførte noglerigtige gode argumenter der er meget sværre at sige imod.
Det er indlysende at jeg nødigt ville vove mig selv ud i Saudi Arabien eller tilsvarende, med den hjemmeside jeg har.
Der er sikkert profetfornærmelser nok til at blive halshugget eller stenet op til flere gange.
Nu skal vi dog ikke være blinde for at også vores naboland. Tyskland går endnu længere for at forfølge intellektuelle dissidenter. De bortfører dem simpelthen fra USA.
Hvornår ser vi de første danskere der bliver tilbageholdt for at have sagt noget de tyske myndigheder ikke bryder sig om?
Så farerne er meget tættere på end vi regner med, og kan være langt mere alvorlige end blot at blive nægtet et visum til USA, fordi man en gang har tilstået på nettet at man har røget pot, og oven i købet inhaleret det.
En positiv effekt af Google mulighederne og de nye elektroniske realiteter, er at vi nu alle sammen kan gå tilbage i tiden, og finde ud af en masse om magthavere og journalister, hvilket tidligere var forbeholdt de større aviser, og TV stationerne med deres videoarkiver. Dette er ikke mindre end en revolution.
Jeg kan tilføje endnu et argument til Dagbladets liste af argumenter:
Hvis man hedder Peter Jensen, kan man meget flot bryste sig af at stå frem med sit navn, hvor som helst.
Men det er nu godt nok noget billigere for Peter Jensen, end for en der står i telefonbogen som Hodja fra Pjort.
Hele ideen er selvfølgelig at den fri meningsytring igen presses ind i den korset den var i, den gang den eneste måde for at komme frem med sin mening var at få et læserbrev i avisen..
Især den svenske netdebat kunne jeg forestille mig ville blive rigtigt spændende og underholdende hvis den skulle foregå med de regler Knut Olav Åmås er fortaler for….